Tips og Triks

Hvorfor ikke? Fordi det ville blitt for perfekt.

Det må bety at bandet eller orkesteret egentlig ikke spillte låten eller stykket helt teknisk eller matematisk perfekt. De hadde antakeligvis noe bedre. De hadde karakter. Noe som ga deres framførelse noe spesiellt som en datamaskin ikke kan gi (uten at man gir den instruksjoner som kunne gitt den karakter). Hva er det som gjør at mange synes idol-Kurt har så bra stemme. Synger han med en vakker ren sølvguttene-stemme? Nei. Han har KARAKTER. Spillte Jimi Hendrix rene akkorder på sin gitar? Nei. Han eksperimenterte og lagde sin egen unike stil.

Man har det samme med fotografering. Et teknisk perfekt bilde blir gjerne karakterløst. Hvordan skal man få til et bilde med karakter? Først må man vite om, og forstå, reglene som forteller hva som lager et perfekt bilde. Dermed kan man tøye og bryte disse reglene for å gi bildene den effekten eller karakteren man ønsker. Noe fasitsvar finnes neppe, men en fellesnevner for gode bilder er at de har noe uventet eller uvanig ved seg som fanger interessen hos seeren.

Oppsummert: Ikke søk det teknisk perfekte bildet, eksperimenter, lek og oppdag nye sider ved din egen fotografering. Det er så å si gratis å ta et digitalt bilde, og da gjør det ikke noe om du kaster det etterpå.

Gjennom bare ett bilde kan det være veldig vanskelig, spesiellt hvis man ikke har anledning eller ønsker å bruke direkte virkemidler. Alle har sett "gråtende barn"-bilder. Det er sjelden schwære greier, og virkemiddelet er ekstremt enkelt. Prøv å formidle et barns tårer uten å vise barnet. Da har man en utfordring. Eller noe annet mer abstrakt som ensomhet, stillhet eller ro. Eller kanskje sosiale fenomener som fraflytting, arbeidsløshet, uten å bruke bokstaver eller tegn som gir åpenbare hint.

For en en tid siden hadde NN Hermansen en utstilling på Stenersenmuseet. Det var bilder fra Svalbard, og spesiellt fra Barentsburg. Det var veldig få av bildene som viste mennesker, eller situasjoner. Men ved å se på alle bildene, så fikk man en ganske sterk opplevelse av å forstå hvordan det var å bo der.

Èn måte å subtilt beskrive noe anbstrakt på er altså å bruke serier. Det høres jo enkelt ut, men det gjelder å vise fram de riktige bildene. Og hvor mange bilder skal man vise? Det er det kanksje ikke noe fasitsvar på. Man må vel kanskje se an sitt publikum. På web er det ikke plass til så mange bilder på en side, og viser man bilder i ett slideshow så bør hvert enkelt bilde være veldig bra for at en seer skal gidde å se hele slideshowet hvis det er mange bilder.

Fotografika.no er et nettsted som er åpent for alle som vil prøve å formidle noe gjennom bildeserier. Les mer her om hvordan du kan bli med.

I motsetning til en filmsnutt, så er fotografiet tidløst, eller bare et kort utsnitt av tiden. Det er verden på pause. Den virkelige verden som vi opplever er aldri som i bildene, den er mer som i en film med bevegelser og lyder.

Oppsummert : Lag serier for å bedre få fram budskapet i bildene, når det trengs.

Fotografering har den fordelen at det i sin helhet er visuellt, og det er dermed meget tilgjengelig for beskuelse. Du har sikkert sett mesterverk av fotografier som du har blitt mektig inspirert av, og så gått ut (evt inn) for å ta bilder med samme kvalitet eller innhold. Dette er på en måte første nivå når det gjelder å lære av andres fotografering. Nivå to vil for mange være en milepæl i deres fotografering, og vil sansynligvis endre på måten man ser sine egne bilder, og også måten man ser igjennom kamera på.

Rundt om på nett finnes det mange fotokritikksider. Variasjonene i både konsept, kvalitet på bilder og kritikkene er store. Men felles for alle er at fotografer (både nybegynnere, avanserte amatører, familiealbumfotografer, proffer mm) laster opp bildene sine til en slik webside, og håper på å få tilbakemelding fra andre brukere.

Avhengig av websiden konsept vil tilbakemeldingene variere stort. Det beste for de som ønsker å lære mer om sin egen fotografering, er hvis websidens eiere setter rimelig høye krav eller høye standarder for hvilke typer kommentarer (og kanskje også bilder) som kan gis. Blir det bare koselige tilbakemeldinger forsvinner læringen. Se for deg at tilbakemeldinger på skoler og universitet skulle være begrenset til feks: "Åå så fint.", "Oj så koselig da!", "Dette likte jeg!", "Kjempeflott!", "Superbra!". Ville elever og studenter forstått hva det måtte bli forbedre eller utdype seg i for å faktisk få utbytte av undervisningen med slike tilbakemeldinger? Svaret er nei.

Grunnen til at slike typer tilbakemeldinger er verdiløse i en læringssammenhen er at de hverken er konstruktive eller informative. Hvorfor var det "så fint"? Hva var det som var så "kjempeflott"? Og hvis det ikke var "superbra" hva kunne man gjort for å få det bedre? Der kommer det konstruktive og informative som må være med for at en tilbakemelding skal ha læringsverdi. Selvsagt, hvis man ikke ønsker på lære noe, så vil disse enkle tilbakemeldingene sikkert være både inspirerende og hyggelige.

Men hvordan skal du greie å bruke en slik side til å forbedre din egen fotografering. En del av det er selvsagt å laste opp dine bilder og ta i mot all konstruktiv kritikk (både positiv og negativ) med åpent sinn. Fordøy så tilbakemeldingene og vurder om de er verdt å ta med videre neste gang du skal ta bilder.

En annen måte å benytte seg av disse websidene på er å skrive tilbakemeldinger på andres bilder. I starten kan det være vanskelig å være konstruktiv og informativ. Men kort sagt så vil det være slik: Kan du ikke beskrive hvorfor du liker ett bilde, så vil du heller ikke greie å forbedre din egen fotografering. Altså er det viktig å forstå hva som gjør bilder vakre å se på. Er det fordi motivet er vakkert? Er det fordi det er fine farger i bildet? Er det fordi modellen er vakker?

På samme måte som med de fleste andre fag, kan man lese seg til mye av kunnskapen i fotografi. Bra lesing i denne sammenhengen er temaene "det gyldne snitt", "komposisjon", "tredelings-regelen". For søk på engelsk kan man prøve "the golden mean","composition" og "the rule of thirds". Dette er store temaer, som har lange historier (helt tilbake til gamle Hellas, og sikkert lenger), og er for stort til å dekkes her. Men mitt tips er at du blir medlem på en fotokritikkside, laster opp bilder og tar i mot kommentarer med åpent sinn. Og så gi konstruktive og informative kommentarer til bilder du både liker, ikke liker noe spesiellt og faktisk misliker. Om du i starten er usikker på formulering og slikt, så la heller vær å skriv tilbakemeldingen, men tenk den for deg selv så detaljer som du kan. En sak som er viktig for at en slik webside skal fungere er at folk ikke ser på hvem som har tatt bildet, men faktisk på bildet i seg selv. Enkelte krever at de man skal gi tilbakemelding til er aktive på siden, eller kanskje at de har gitt positiv kritikk til en selv. Det er en idiotisk holdning å ha. Spesiellt siden det kun går ut over en selv.

Gevinsten ved komme opp ett nivå her, er enorm. For meg var dette det største spranget i min fotografering. Etter at jeg hadde brukt mye tid på å prøve å forstå og beskrive hva som faktisk gjorde et bilde bra, så skjedde det noe. Plutselig kunne ta de konstruktive og informative kommentarene som jeg ga på andres bilder, og gi de til meg selv før jeg trykket på knappen på kameraet. Det løftet kvalitete i bildene mine mange hakk.

Eksempler på fotokritikksider:

www.PhotoSIG.com

Internasjonal fotoside med veldig mange fotografer og veldig veldig mange bilder. Spør man om konstruktive tips og kommentarer her, så får man som regel det. Noen besserwisser finnes det selvsagt, og det som er kjennetegnet på de er at de har tatt få bilder, eller veldig få gode bilder, men skriver kommentarer så det ryker etter og oppnår dermed kvantitet foran kvalitet.

www.PhotoSight.org

Nordisk fotoside, som etter planen skal være en fotokritikkside, men det blir vel mye kose-tilbakemeldinger der. I tillegg er det en del brukere som blir sure hvis kritikken ikke er utelukkende positiv (altså hvis man påpeker feil i bildet så skal de forsvare dette med ettellerannet, i stedet for heller å lære av det, eller ignorere det). Men det finnes likevel noen veldig dyktige fotografer som man kan spørre om råd, og som gjerne skriver kontstruktive tilbakemeldinger.

www.Foto.no

Norges største fotoside. Stor variasjon i kommentarene, men den lider kanskje litt av at folk ser like mye på fotografnavn som på bildet når de kommenterer, eller når de skal velge hva de skal kommentere. Foto.no har vel også det beste bruktmarkedet for fotoutstyr i Norge.

www.DeviantArt.com

Internasjonal side for visuell alternativ kunst. Her får man fort veldig mange kommentarer. Både konstruktive og "koselige". Jeg har ikke vært så aktiv her så jeg kan vel ikke si så mye mer. Men det er utrolig mye variert kunst der, så det er absolutt verdt en titt.

Spørsmålet er: Hva er det som gjør feriebilder kjedelige for de som ikke var med? De fleste vil svare at siden du ikke var med naboen på turen til Svinesund så har man ikke noe forhold til situasjonene i bildene, og at de derfor blir kjedelige. Men det er så enkelt? Du har sikkert sett andre bilder som du syntes var kjempeflotte eller interessante, der du heller ikke har noe noe nært forhold til situasjonene. Hva er det som er spesiellt med de bildene?

En enkelt måte å sprite opp ett bilde på er å bevege deg litt, altså å endre vinkelen som blidet blir tatt fra. Problemet med 99% av feriebildene er nemlig at de er tatt fra synsvinkelen til en stående voksen person. Altså vil alt i bildet se ut som det ellers gjør når vi står oppreist å ser på ting. Hvis du bare setter deg ned på huk, eller legger deg ned på bakken, eller holder kameraet høyt og tar bilde nedover, så får bildet et helt nytt perspektiv. Motivet eller situasjonen er egentlig det samme, men den nye synsvinkelen får bildet til å virke mer interessant siden vi ikke er vant til å se ting fra de vinklene.

En annen men mer krevende måte å få bildene mer interessante på å vente på lys eller situasjoner, eller bruke sterkere virkemidler for komposisjon i bildene. Å vente på lys kan ofte være uakuellt, spesiellt når man er på ferietur og må haste videre for å henge med de du reiser sammen med. Å vente på situasjoner betyr bare å ha kameraet klart HELE TIDEN. Og så har du komposisjonelle virkemidler som egentlig dreier seg om å bruke linjene i motivet for å lede øyet til eller mellom interessepunkt i bildet. Det kan også være tidkrevende, men øvelse gjør mester, og alt fra vinflasker, bordkanter, veier, trær og hustak mm. kan brukes til å forsterke perspektiv og romfølelse.

Oppsummert:

1. Ta bilder fra andre vinkler enn du vanligvis gjør.
2. Bruk linjer til å framheve motivet ditt.

1. Ta av linse-beskyttelsen (glemmer ofte dette, men oppdager det som regel i pkt 6). Nå sier jo en del tøffe fotografer at man aldri skal ha på linse-beskyttelsen så lenge man bærer kameraet på seg, og da kan man jo spare verdifull tid.
2. Slå på kamera (Jeg har som regel kameraet alltid på. Det bruker lite strøm så lenge skjermen ikke står på)
3. Sjekk kjapt at innstillingene er ok. Viktig: Sjekk at ISO ikke er helt way off. Har man brukt kameraet kvelden før står kanskje ISO på 1600. Er man da ute på lyse dagen, så er ISO 1600 veldig unødvendig. Når jeg skal ut å ta bybilder, eller ta bilder innendørs i rimelig konstant lys, så hender det at jeg stiller inn på ett fast oppsett. Det er ofte at lysmålingene blir lurt av mørke jakker eller hvit snø. Har jeg tid bruker jeg punkt-måling av lys så mye som mulig, og da måler jeg gjerne på ansiktet til folk og overeksponerer litt.
4. Sjekk at kameraet ikke står på selvutløsermodus, med tidsforsinkelse.
5. Sjekk at andre instillinger som du vanligvis ønsker å ha er på/av.
6. Se gjennom søkeren og begynn med selve komponeringen
7. • Mål lyset, og lås evt eksponernigen (se punkt 3)
   • Still inn ønsket dybdeskarphet (Blender) eller ønsket lukkertid
   • Komponer bildet ved å plassere hoved/interesse-motivene på egnet sted
   • Sjekk at du ikke har med for mye (gå nærmere/zoom inn) eller kutter av vesentlige deler av motivet (gå lenger unna/zoom ut)
   • Klikk
   • Sjekk preview, og gjerne histogram for å se at ekponeringen ble ok. Har du analogt, så ta likevel noen flere bilder av samme motiv for å være sikker på at du har litt å velge mellom.
8. Gjenta fra punkt 6 til du er sikker på at bildet er bra.

Tallet forteller om forholdet mellom diameteren på åpningen av objektivet og fokallengden. Det angis med liten f (stor F er fokallengden). Så et 50mm objektiv med f/2 har en åpning på 25mm. Et 50mm med f/1 har 50mm åpning. Mengden av lys som slippes inn gjennom en sirkulær åpning kan beskrives av aeralet av åpningen. Derfor, når diameter dobles, vil lysmengden firedobles. Med andre ord: Lavt blendertall (f/1 til f/2.8 ) er tøft, bra og som regel dyrt. Etpar unntak er Canon og Nikons 50mm f/1.8, som er billige, men fortsatt ganske tøffe og ganske bra.

Lavt blendertall gir også kort dybdeskarphet. Det kan brukes til mye rart. Feks kan du få visuell fokus på én ting i bildet ved å la alt annet være ute av fokus. Med et objektiv som har en høy blenderverdi, er det vanskeligere å få til.

Her er tre bilder som demonstrerer bruk av forskjellig blender: [bilde]

Bildene er tatt fra samme avstand, ca 50 cm. Dingsen er ca 10-12 cm lang. Fra venstre til høyre er blender og lukkertid slik:

• f/22.0 - 6 seknder
• f/2.8 - 1/15 sekund
• f/1.4 - 1/60 sekund

Oppsummert:

• Lavt blendertall gir mere lys inn (bra for innendørsfotografering uten blitz)
• Lavt blendertall gir kort dybdeskarphet (gir økt frihet til å komponere i med dybde)
• Lavt blendertall er dyrere enn høyt blendertall
• Et objektiv med feks f/2 kan fortsatt brukes med blender f/4, f/22 eller hva som helst, over f/2.